Søknadsprosessen

Hey! Hvis du vurderer å søke UWC(sykt fett om du gjør det btw), så har Emma’17 i Hong Kong skrevet noe som hjalp meg da jeg tenkte på  søke. Det kan du finne her.

NÅ! Tilbake til min søknadsprosess:

Kort og godt: Den var mye stress, men samtidig gøy ish.

Søknadsprosessen:

  1. Fylle ut en elektronisk søknad (basic info om deg, essay, 2xlærerutalelse)
  2. Så kommer du kanskje videre til intervju
  3. Deretter blir du kanskje en av de 40 som blir nominert til en skole
  4. Hvis du blir nominert sier skolen mest sannsynlig ja

 

Søknadskjemaet:

Starten av skjemaet er veldig enkelt og greit. Man starter med å fylle inn basics som hva man heter, hvor man bor, adressen til din vgs, bilde og 5 aktiviteter. Bare svare på det man blir spurt om egt. Bildet trenger ikke være tatt av en top-notch fotograf eller noe sånt, du kan ta et bilde med telefonen din om du ønsker det. Selv brukte jeg bildet fra skolefotograferingen på vg1. Når det gjelder aktiviteter tror jeg det er en fordel å ha minimum en aktivitet rettet mot CAS – Creativity, Activity and Service. Men det viktigste er selvsagt bare å skrive om noe man liker å gjøre/engasjerer seg for. Der skrev jeg skiskyting som Activity, musikk(piano/fløyte i beskrivelsen) som Creativity og CISV(deltager + jobbet frivillig) som Service. Skrev også lesing og en ting til som jeg ikke husker atm, som ikke er såå relevant i forhld til CAS. Så alt funker bare det er noe du liker å gjøre!

Det som er litt vanskeligere er der man skal skrive hvilken skole man vil på. Dette slet jeg skikkelig med, alle skolene virker jo så bra! Det jeg fant ut er at man burde lese litt om alle som virker litt interessante, så heller gå tilbake for å lese mye om de som der igjen ser spennende ut. Jeg leste masse om ALLE, og da endte jeg opp med å slite sykt med hvilke jeg skulle sette opp som ønsker. Etter å ha gått frem og tilbake mellom halvparten av skolene helt frem til dagen søknadsfristen gikk ut, endte opp med å skrive Pearson College, Li Po Chun og UWC Dilijan. Når det gjelder hvilke skoler jeg ikke ville inn på, skrev jeg ingen. Tror det er viktig å vise at man er åpen for det meste. Men tror heller ikke det er noe problem å skrive opp skoler du ikke ønsker, da helst med en god begrunnelse.

Essayet:

Eeehh, slitsomt. Til å begynne med var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle skrive det. Skrive en tekst om seg selv liksom, merkelig. MEN skal ikke si så mye om hvordan jeg tolka oppgava da dette sier mye om hvem man er. Et tips er å lese oppgave teksten så du vet hva du skal svare på, så bare begynne å skrive. Om du får ett, to, tre eller flere utkast; null stress! Sjæl skrev jeg ett førsteutkast, så bytta jeg om på og endra avsnittene helt til jeg ble sånn ca fornøyd, så det er mange måter å gjøre det på. Noe som også kan være lurt er å få andre til å lese den (eks. venner, familie, læreren din) og spørre de hvordan de tolket teksten. Slik kan du bli sikker på at du får fram det du vil. NB: Husk og 750 ord er ikke er så mye, så prøv å prioriter det viktigste!

Læreruttalelsene:

Prøv å være ute i så god tid som mulig med disse, ettersom du ikke vet hvor lang tid læreren kommer til å bruke på det. Spørr gjerne en lærer fra vgs + en fra ungdomsskolen, da læreren fra ungdomsskolen ofte kjenner deg bedre. En annen ting å tenke på er at man gjerne burde få den samme typen inntrykk av deg i læreruttalelesen som i essayet. De skal jo selvfølgelig ikke være helt like, men det kan kanskje virke litt rart hvis læreren som skriver uttalelsen har et helt annet inntrykk av deg enn det du skriver.

Sende og vente:

Det er over 150 søknader som skal vurderes, så det blir nok av tid til å vente. Heldigvis, er det nok av stuff å bruke tiden sin på hvis ventetia føles uendelig lang. (Egt kan ikke vi med elektronisk søknad klage mye over lang ventetid, den var mæætt lenger før da det skjedde i papirformat.) Ting jeg gjorde mellom innlevering av søknad og tilbakemelding på mail.:

  • Så titalls vlogger fra folk som går på UWC-skolene
  • Leste nettsidene til de ulike skolene
  • Delte alt jeg fant om skolene med vennene mine
  • Så alle Lipdubbene jeg kunne finne fra UWC-skolene
  • Så filmen Spirit
  • Leste alle alle bloggene fra folk som har gått/går på de skolene jeg var mest interessert i å gå på
  • Sov minimalt
  • Klarte så vidt å følge med på skolen
  • Spiste myyyyee drittmat

Såå kom uka da vi skulle få svar. Dagene gikk så himla sakte, sjekka e-posten min minimum fem ganger i timen. Da søndagen kom begynte jeg å bli redd for at jeg ikke skulle få noen mail. Meeen, så sjekka jeg søppelposten… ALLTID SJEKK SØPPELPOSTEN. Der var mailen, som sa at jeg hadde blitt kalt inn til intervju. Aldri vært så glad for en mail noen gang!

Intervju:

Jeg ble utrolig glad da jeg ble kalt inn til intervju, men også veldig spent. Dagene frem til 9.mars gikk så himla sakte. Leste gjennom essayet, og resten av søknaden min, prøvde å komme på ting jeg ville bli spurt om, leste om spørsmål andre elever hadde fått, men ble aldri helt klar for intervjuet. Dette ble jeg heller ikke da jeg kom til Røde kors lokalet , og møtte en tidligere elev ved RCN som skulle svare på et vi lurte på. Der møtte jeg også Anders, som for øvrig kom inn på Li Po Chun i Hong Kong. Så kom det ei dame som sa at det var min tur. Jeg ble med hu til en lite møterom der det satt fire andre som jeg introduserte med for. Spørsmålene jeg fikk (som jeg husker):

  • Hvem er du?
  • Tenker du å fortsette å trene like mye som du gjør nå hvis du kommer inn på UWC?
  • Er det noe du har opplevd som har vært spesielt vanskelig, eller kjipt?
  • Mention three things you like about Norway?
  • Hvorfor vil du gå på UWC?
  • Noe mer du vil si

Det var flere spørsmål en dette (tror jeg), men kommer ikke på de. Ellers gikk det superfort og ganske bra. Eller hvordan det gikk varierte egentlig veldig. Først følte jeg at det gikk skikkelig bra, så gikk det heelt rævva, så føltes det bra igjen. Tankene endte opp med å slå seg fast ved at min framtid ved UWC var ikke-eksisterende.

19451708_1445939148855040_1487048434_o.png

Jeg skjønner ikke helt hvordan, men dagene RETT ETTER intervjuet gikk veldig fort.

Derimot, dagen før vi skulle få svar, gikk i sneglefart. Dagen før var jeg tilslutt så

 

desperat at jeg sjekket horoskopet mitt, det skulle jeg ikke ha gjort. For der sto det nemlig noe sånt som; «du vil i nærmeste framtid være offer for stor skuffelse». DA var jeg helt sikker på at jeg ikke fikk en plass.

 

MEN, så kom mailen om at jeg var nominert. GAAAHHDD så glad jeg ble. Jeg hadde blitt nominert til å gå på UWC Red Cross Nordic, og sjøl om det ligger i Norge blir det garantert to utrolige fete år! Det er helt fantastisk og surrealistisk. Heldigvis har jeg hele sommeren på å forberede meg (som forsåvidt betyr en hel sommer med enda mere venting). HALLELUJAH