Project Based Learning week

På de fleste (tror alle) UWC-skolene har man noe som heter Project Based Learning week (PBL). Dette er to uker hvert skoleår der både elever og lærere har mulighet til å flytte seg ut av klasserommet for å fordype seg i en aktivitet utenom det vanlige pensumet. På RCN er noen eksempler: Lage ost, Kung Fu, Fridykking, Sykling, Sjakk, Lære om inkludering av folk med en funksjonshemming, Demonstrere mot Human trafficking og mye mer. Fordi jeg allerede har Outdoor Leadership som en EA, så hadde jeg allerede pliktet med til å bli med på PBLen knytta til denne. (Men helt ærlig tror jeg at jeg hadde endt opp med å melde meg på den uansett, så det var egentlig ikke et problem.)

Bilder fra andre PBLs

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Uansett, denne turen var da en sykt slitsom, men sykt bra fem dagers gåtur på Hardangervidda. Den første dagen reiste vi fra skolen, først med buss til Bergen, så med tog til en hytte i Hallingskeid langs Bergensbanen på Hardangervidda. Da vi ankom, fikk vi først vite litt om turen neste dag, så ble vi delt inn i grupper på tre. I tillegg fikk vi en kjapp leksjon i bruk av kart og kompass. Vi ble fortalt at vi skulle gå for 8 timer, og tilbakelegge en avstand på ca 20 kilometer. Det vi fant ut dagen etter, var at siden vi gikk så seint i sesongen, var mange av broene tatt ned. Det førte til en del vassing og omveier. Dette i kombinasjon med litt for mange snackspauser endte turen opp med å ta rundt 14 timer. Der de siste fire av timene ble gått i fullstendig mørke. På en annen side, vi var utrolig heldige med været! Og siden vi gikk så avslappet ga det oss tid til å nyte naturen skikkelig.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På dag tre fikk vi hvile oss fra dagen før, det gjorde vi ved først å få pannekaker til frokost av de tre voksne som var med oss på turen, så gikk vi til breen kalt Hardangerjøkulen og tilbake, så chilla vi i hytta med spill og seinere på eftan mekka vi middag. En annen ting som var veldig kos var at, siden vi sov i ei hytte, fikk tørke tinga våre.

Det verste, men også var den beste dagen definitivt dag fire. Her startet vi tidlig på morgenen mens det fortsatt var mørkt, forberedt på en lang dag ute på fjellplatået. Det hele gikk ganske bra de første åtte timene av turen: de eneste litt kjipe var at vi måtte ta av oss skoene for å krysse ei brei, iskald elv, og været var en del verre enn de andre dagene. Men den store smellen kom etter de første åtte timene, da planen var å krysse den siste broa, men problemet var at broa ikke var der lenger og vannet var for dypt til å bare gå over. Så måtte vi gå hele veien rundt i stedet. Dette førte til en 15km forlengelse av turen vår. Vi endte  da opp med å bruke 15 timer, der distansen vi tilbakelanvar 35 kilometer. Tror ingen av oss noen gang har vært så slitne som da vi kom frem til togstasjonen på Finse. HELDIGVIS, slapp vi å sove i lavvo fordi hverken oss eller di voksne gadd å sette den opp. Derfor sov vi heller på gulvet på velterommet inne på togstasjonen. Selv om jeg kanskje sov max to timer den natta, var den siste dagen rimelig chill. Vi bare måtte vente på toget, ta det en time til Bergen, spise på Subway i Bergen, så en kort båttur til Rykjedalsvika, og deretter en time på bussen tilbake til college.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Uansett om den siste turen på 15t var rimelig slitsom, var det alt i alt en skikkelig bra tur. Og selv om vi på et punkt ikke visste hvor vi var, og vi var kalde og sure er jeg sykt glad for å ha gjort det. Og spesielt det at jeg nå kan prate om det som noe jeg HAR gjort, og ikke noe jeg SKAL gjøre. Eller, tror jeg hadde gjort det igjen, kanskje, sikkert ikke, men muligens.

TAKK FOR TUREN FOLKENS

Sunrise-Hike

Nå er klokka ca kvart på fire (på dagen). Så jeg har snart vært oppe i 12t! Ganske stolt over det faktisk.

Grunnen til at jeg har vært oppe så lenge allerede er fordi i går kveld ble jeg overtalt til å være med på en Sunrise-Hike sammen med Lîva (Latvia), Helen(Tyskland), Sara(Italia), Annie (Tyskland) og Matthew (Zimbabwe).

Så derfor dro vi fra campus rundt kvart på fem i dagtilig opp mot Jarstadheie. Det var ikke lange turen opp egt, sånn 1,5t. Vi starta da det var helt mørkt…21151134_1514806981968256_1473382415_n….og mens vi gikk oppover ble det bare gradvis lysere og lysere. Stemninga og graden våkenhet steg også sakte, men sikker da vi nærmet oss toppen. Da vi kom til toppen (eller ca toppen) plukka vi bær, prata, og spiste digge latviske kjeks.

UTSIKTA VAR HELT SYYK! SPESS DA SOLA KOM FRAM!!

(Oog jeg lærte Sara hva Bøff er på norsk)

21151176_1514806968634924_1553342631_n

Soloppgangen <334

21100797_1514806961968258_1708052325_n

 

 

Veldig glad jeg dro, selv om jeg er grådig trøtt atm.

Men jeg klarer meg :))